Jeg ble født i Lakselv og bodde i Skoganvarre til jeg var 5 år. Så flyttet foreldrene mine til Sunnmøre og jeg vokste opp i Hjørungavåg. Nå bor jeg i Sandefjord og har atelie i kunstnerfellesskapet på Labben.

Jeg begynte å male i 2015 og fikk antatt maleriet «Barndomsminne» på Høstutstillinga i 2022. I 2024 vant jeg ME-foreningens illustrasjonskonkuranse med serien «Å ha fatigue er som å …»

Når jeg maler, så er det gjerne fordi noe har gått inn på meg. Jeg må male for å få det ut. Det kan være noe jeg har lest i en bok eller noe jeg har opplevd. Da ungdomskjæresten min døde brått, måtte jeg sette meg ned og tegne ham. Når faren min døde, så malte jeg et motiv slik jeg så for meg at det måtte oppleves når alt ble borte.

Jeg kan også male for å formidle et budskap. Jeg tror det er mye sant i mottoet: «Du tror det ikke før du får se det». I serien «Å ha fatigue er som å …» ønsker jeg  at betrakteren skal få et glimt av hvordan det kan føles å ha fatigue; som å få hengt på seg stadig nye sandsekker (som i Mestrenes Mester), å gå i seigt vann med en bøtte på hodet, sitte fast i sirup når alle andre suser forbi på nyslipte skøyter eller at det er like tungt å komme seg opp fra gulvet som å bestige Mount Everest. Mitt mål er at flere skal få forståelsen for hvordan fatigue oppleves ved å se mine malerier.

Jeg jobber figurativt. Fargene velger jeg intuitivt og følelsesmessig. Jeg påvirkes selv veldig av farger. Det bruker jeg når jeg maler. Jeg blir glad av varme, klare farger og trist av grått.