Jeg jobber både med billedkunst, installasjon og skulpturelle objekter i materialene metall(stål) og betong. I utstillinger er det naturlig for meg å kombinere de ulike uttrykkene fordi min kunst, uavhengig av materialvalg ofte beskriver det samme temaet; det indre landskapet som påvirkes av ytre faktorer.

I skulpturen spiller metallet hovedrollen, og er både inngangen til, og det prosessen orienterer seg om. Betongen er ofte sokler; bærere og fundament. Det er som om objektene materialiseres ved hjelp av et samarbeid mellom tanke, materiale og teknikk. I arbeidsprosessen går gjerne tankene tilbake til tidligere tiders tradisjonskunst og gammelt håndverk. Assosiasjoner til våre forfedres hverdagsslit i landbruket skaper tyngde, mens tradisjonskunst som rosemaling og broderi gir letthet og form. Formene blir abstrakte og organiske. Bevegelsen og energien er mitt hovedanliggende i det jeg ønsker å uttrykke. Hovedverktøyet er plasmakutter som skjærer buer og linjer når jeg svinger ildstrålen over stålet. Varmen fra verktøyet etterlater hull og furer omkranset av et fargespill i blått, lilla og grønt som jeg ikke har kontroll på. Skulpturen består som regel av flere deler som sveises sammen til en helhet. Den grove strukturen i betongfoten er pusset med stålbørste.

Maleriene mine er figurative med ulike grader av abstraksjon. De tynne, transparente lagene avbrytes av kraftige, ekspressive penselstrøk. Realistiske detaljer dukker plutselig opp i et ellers skisseaktig uttrykk. Førsteinntrykket av maleriet er muntert og høylytt med sin fargerike palett, men ved nærmere øyesyn ser man ofte en sårhet i motivet.